Slik unngår du luksusfellen – tips fra Smartfinans.no

Sist oppdatert: 23. august 2023

Følelsen om at økonomien ikke strekker helt til er det mange som sitter med. Heldigvis er det flere tiltak du kan ta for å unngå å havne i en økonomisk krise.

Økt inflasjon og rentehopp har ledet til økte utgifter for flere, som igjen har ført til at det er vanskeligere å betale faste regninger.

Les våre tips om hvordan du unngår å havne i lignende økonomiske problemer man ofte ser på reality- og livsstilsprogrammet Luksusfellen.

Tips til å forbedre økonomien:

Ha penger lett tilgjengelig

Det er anbefalt å ha oppsparte midler lett tilgjengelig på en sparekonto/bufferkonto. På den måten vil du kunne finansiere deg selv til tross for at uforutsette utgifter skulle dukke opp.

Hvor mye du bør ha i buffer avhenger av din livssituasjon. En student vil for eksempel ofte trenge mindre penger i reserve sammenlignet med en voksen person med barn. For sistnevnte er det et godt utgangspunkt å ha oppsparte midler tilsvarende 2-3 månedslønner tilgjengelig.

Sett opp et budsjett

For å få god oversikt over din økonomi kan det være lurt å sette opp et budsjett. Et godt tips er å ta utgangspunkt i dine inntekter og utgifter de siste to månedene. Se hvor mye som går til faste utgifter og hvor mye som går til variable utgifter. På den måten vil du få klarhet i hvor mye som «må» brukes i løpet av en måned og hvilke utgifter som eventuelt kan reduseres.

Dersom du handler alle varer og tjenester med samme bankkort, vil som regel alle utgiftene bli registrert for deg i nettbanken. Da kan du enkelt se hvor mye du har brukt de siste månedene samt hva du har brukt det på. Ofte er utgiftene filtrert i ulike kategorier, som blant annet transport og reise, restaurant og uteliv, fritid og så videre.

Er du usikker på om ditt forbruk er lavt eller høyt? Med Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin kalkulator for forbruksutgifter kan du regne ut ditt eget budsjett. Deres referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger. Det er klart at man må vurdere sitt budsjett ut fra egen livssituasjon, men dette kan gi en god pekepinn.

Kontakt banken

Å utsette økonomiske problemer er sjeldent en god idé. Dersom du merker at du er i ferd med å havne i finansielle vanskeligheter er det lurt å kontakte banken. Banken vil kunne se over din økonomi, og sammen vil dere kunne se på løsninger som kan hjelpe deg med å få kontroll over økonomien. I visse tilfeller kan avdragsfrihet eller økt løpetid på lånet være anbefalt. Dette gjør lånet dyrere totalt sett, men kan likevel være en grei løsning i perioder hvor du har behov for å prioritere andre utgifter.

Se over selvangivelsen

Skattekortet ditt er basert på de opplysningene du ga i siste selvangivelse. Hvis du har kjøpt bolig eller tatt opp lån i etterkant kan du risikere å ha et høyere skattetrekk enn nødvendig.

Dette er ikke et problem i seg selv i og med at du vil få tilbakebetalt differansen etter hvert. Men hvis du behøver pengene i nærmeste fremtid for å betale kommende regninger kan det være en god idé å redusere skattetrekket.

Er du derimot i samme finansielle situasjon som da du sendte inn selvangivelsen bør du være forsiktig med å redusere skattetrekket. Betaler du for lite skatt må du nemlig betale restskatt.

Be om forskudd fra arbeidsgiver

Naturligvis er det ikke alle som er komfortable med å forhøre seg med jobben om å få forskudd på lønn eller forskudd på feriepenger. Men dersom arbeidsgiver går med på et forskudd vil dette være et langt bedre alternativ enn å søke om et forbrukslån eller kredittkort. Arbeidsgiver er ikke nødt til å gi deg forskudd på lønn, men du kan bli overrasket over villigheten til å hjelpe deg dersom du er i en knipe.

Lån penger fra arbeidsgiver

Er du klar over at du også kan låne penger fra arbeidsgiveren din? Dersom lånet på utbetalingstidspunktet ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden er på maks ett år trenger du heller ikke betale skatt av rentefordelen, som er differansen mellom den såkalte normrenten og lånerenten.

Søk om avdragsfrihet

Sliter du med å betjene lånet på grunn av svekket inntekt eller økte utgifter kan det være et alternativ å be om avdragsfrihet på lånet i en viss periode. Da betaler du kun renter og andre kostnader tilknyttet lånet, men ikke avdragsbeløpet. Husk at dette vil øke den totale kostnaden på lånet, og terminbeløpet vil øke i etterkant av avdragsfriheten (med mindre du også forlenger nedbetalingstiden). Et slikt grep vil gjøre den totale kostnaden på lånet dyrere, men kan være et greit alternativ for å komme over en midlertidig økonomisk kneik.

Vurder et fastrentelån på boligen

Historisk sett har flytende rente vært det mest lønnsomme alternativet. Hvis du derimot er usikker på om økonomien din kan takle renteoppganger på boliglånet, kan du vurdere å binde renten. Da vil du betale det samme beløpet månedlig, som gir deg mer forutsigbarhet. Dette gjør det også enklere når du kalkulerer faste utgifter i en budsjettplan.

Unngå dårlige vaner

Du kan spare mye penger på månedlig basis ved å kutte unødvendige kostnader. Kjøper du for eksempel kaffe regelmessig fra din lokale kafé på vei til jobb eller en flaske vann fra butikken før trening, vil du fort merke at disse utgiftene kan bli høye når du summerer dem. Derfor kan det være lurt å kartlegge hva pengene går til og eventuelt prioritere annerledes der det er mulig.

For å oppnå en bedre økonomi bør du vurderer hvilke utgifter som kan kuttes, både de store og de små. Kanskje har du dårlig betingelser på noen av dine abonnementer eller betaler for strømmetjenester som du ikke egentlig trenger?

Få en oversikt over dine forsikringer

Et annen ting du kan ta en gjennomgang av er forsikringene dine. Hvis du har samme type forsikring via jobben som privat, kan det være at du er dobbeltforsikret. Mange har forsikringer de ikke har bruk for og du kan spare flere tusener i året på å være «riktig» forsikret.

Noe annet som bør vurderes er hvor mye du betaler for dine nåværende forsikringer. For å være sikker på at du ikke betaler mer enn nødvendig kan det være lurt å innhente tilbud fra flere forsikringsselskap. Om du finner samme forsikring med tilsvarende dekning og egenandel kan det lønne seg å bytte forsikringsselskap – og dermed redusere de månedlige utgiftene dine.

Det kan derimot være mer alvorlig om deg eller din familie viser seg å være underforsikret. Dersom noe oppstår, som at et familiemedlem skader seg under ferien og ikke er tilstrekkelig forsikret, kan dette ha store negative konsekvenser for både helse og økonomi. Derfor er det først og fremst viktigst å sjekke at du har de tilstrekkelige forsikringene som dekker dine behov.

Få flere tips rundt personlig økonomi på Smartfinans.no

Smartfinans har vært med på å utarbeide denne artikkelen, og kan beskrives som en forbrukerportal for deg som ønsker informasjon om tjenester og produkter som er relevant for privatøkonomien. På smartfinans kan du blant annet sammenligne låneprodukter, slik at du finner frem til de billigste alternativene på markedet.

Om du eksempelvis er på utkikk etter forbrukslån, er det viktig å være obs på at dette er et lån uten sikkerhet. Renten er derfor forholdsvis høy for forbrukslån sammenlignet med andre låneprodukter. Smartfinans råder deg derfor til å vurdere andre finansieringsløsninger om mulig.

Er du først henvist til å søke forbrukslån, bør du i hvert fall bruke litt tid på å sondere markedet. På Smartfinans.no finner du mer info om hvordan du får forbrukslån med den laveste renten. Et aspekt du bør være klar over er at renten settes individuelt fra låntager til låntager, basert på en kredittsjekk av søkeren.

Det er enklest å finne det billigste lånet hvis man tar i bruk en sammenligningstjeneste. Da kan man nemlig få oversikt over hva slags effektiv rente ulike banker kan tilby, på én og samme side. Dette er mer oversiktlig og tidsbesparende enn å sjekke tilbud hos én og én långiver.

Vi minner deg på at det er viktig å sammenligne lån og undersøke rentene også for andre typer lån. Foruten forbrukslån, kan vi nevne populære låneformer som refinansieringslån, kredittlån, billån og MC-lån.

Refinansiering er et begrep som kanskje er forvirrende for mange. Enkelt forklart betyr det rett og slett å finansiere på nytt. Har du flere dyre gjeldsposter fra før, kan du samle disse i et og samme lån med bedre lånevilkår enn tidligere. Med redusert rente og lavere gebyrer, blir det mindre å betale fra måned til måned. I tillegg får du bedre oversikt over økonomien. Her kan du lese mer om refinansiering med sikkerhet i bolig.

Smartfinans.no

Adresse:
Krambugata 2,
7011 Trondheim

Telefon: 973 13 737
E-post: [email protected]

Web: smartfinans.no

Bor du i Leikanger og sitter på flere dyre smålån og kredittkortgjeld samtidig? Da bør du refinansiere (slik gjør du det steg-for-steg)

Det er over 150 milliarder kroner i usikret gjeld blant privatpersoner i Norge, og nå er renten på vei opp. Lånesiden.no advarer mot «forbrukslån-paradokset», og har utarbeidet en stor guide som viser deg hvorfor og hvordan du bør refinansiere dyre smålån og kredittkortgjeld

Bor du i Leikanger og har utestående kredittkortgjeld? Da må du få med deg denne saken.

Over 3 millioner nordmenn har usikret gjeld, og nå er renten på vei opp. Forbrukslån er billigere og mindre risikofylt enn kredittkortgjeld, men har likevel lavest status. Forskerne kaller det forbrukslån-paradokset. Lånesiden.no advarer mot fenomenet og oppfordrer de med dyr kredittkortgjeld til å vurdere refinansiering.

Renten går oppover

23. september 2021 valgte Norges Bank å heve styringsrenten fra 0 til 0,25 prosent. Vår hjemlige sentralbank ble dermed den første sentralbanken i vesten som satte opp renten – etter sentralbanker verden over kuttet styringsrenten da viruset tok grep om verdensøkonomien.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i desember, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i en pressemelding 23. september.

Det ser ut til at vi må belage oss på flere rentehevinger fremover. (Illustrasjonsbilde: Getty Images)

Styringsrenten kan ligge på 1 prosent om ett år og 1,7 prosent mot slutten av 2024, i praksis 1,75 prosent. Prognosen til Norges Bank er at boliglånsrenten vil ligge på over 3 prosent i 2024. Kanskje stiger den mer.

4.000 milliarder i gjeld

Christian Poppe er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Han følger tett med på forbruksvaner og gjeldsutviklingen til nordmenn.

Poppe forklarer at gjelden til privatpersoner i Norge jevnt og trutt har gått oppover helt siden 1980-tallet.

– Bare de siste fem årene har nordmenns samlede gjeld steget fra rundt 3.000 milliarder kroner til 4.000 milliarder kroner, sier Poppe til Forskning.no.

– Det gjør oss til et av verdens mest gjeldstyngede folk. I Norden blir vi bare slått av danskene, legger han til.

Når det er sagt har nordmenn både høy betalingsevne og betalingsvilje, så det er kanskje helt uventet at vi kommer høyt opp i denne statistikken. For mange i Norge har ikke den store gjelden gitt grunn til mye bekymring i nyere tid – i stor grad takket være lave renter og solid prisøkning på hus og hytter.

Prisveksten i eiendomsmarkedet i nyere tid har lagt en demper for nordmenns bekymringer over økt gjeld. (Illustrasjon: Getty Images)

Forbruksforskeren advarer imidlertid om at et kraftig fall i eiendomsprisene kan få hele dette systemet til å rase sammen. Han peker særlig på de mange unge voksne som har maksimalt med gjeld etter hva utlånsforskriften tillater. Det vil si at de har lånt maksimumsbeløpet på fem ganger bruttoinntekten sin.

Men alle eier ikke egen bolig og kan utnytte verdiøkningen til å øke forbruket sitt. Forbrukslån og kredittkort er også populært.

Forbruksgjeld kan bli en ond spiral

Flere nordmenn har høy usikret gjeld – ofte i form av forbrukslån, smålån, handlekontoer og kredittkort. Hva er årsaken til det, vi som har så god råd?

Usikret gjeld på over 150 milliarder kroner i Norge

Onsdag 3. november 2021 hadde nordmenn 152.470.951.754 kroner i usikret gjeld, ifølge Gjeldsregisteret sine tall. Usikret gjeld er ofte forbrukslån og kredittkort, hvor bankene verken har pant i bolig, hytte, bil eller andre eiendeler.

Ikke alle er heldige nok til å eie egen bolig som banken kan ta sikkerhet i hvis man ønsker å låne mer penger. Dessuten har noen dårlig historikk med kreditt, slik at banken ikke tar sjansen på å innvilge søknader om ordinære lån. Det koster å leve. For mange blir dermed forbrukslån eneste utvei.

Utfordringen med lån uten sikkerhet er at renten er langt høyere enn på lån hvor banken kan ta pant i eiendeler. Hvis du ikke klarer å betale boliglånet ditt kan banken kreve rett på boligen, selge den i markedet og sånn sett komme seg unna.

Når det kommer til forbrukslån blir det vanskeligere for banken å drive inn pengene sine dersom du ikke skulle klare å betjene lånet ditt. For å kompensere for den økte risikoen må banken sette en høyere rente.

Flere som ikke klarer å betale forbrukslånet sitt velger å ty til kredittkort for å gjøre opp for seg. Kredittkort har imidlertid høyere rente enn forbrukslån. Mens renten forbrukslån normalt ligger på 10-15 prosent, må du som regel belage deg på å betale 20-25 prosent rente på kredittkortet.

For noen blir dette en ond sirkel som bare fortsetter – helt til det ikke går lengre.

Stor forbrukslån-skam i Norge

I 2019 publiserte SIFO en rapport som målte hvilke holdninger nordmenn har til ulike låneprodukter og hvordan det påvirker hvilke type lån vi velger. Lån med sikkerhet i egen bolig kom høyest opp på rangstigen hva gjelder status.

Forbrukslån er det mest skambelagte låneproduktet i Norge, og oppfattes som alternativet med  lavest status. (Illustrasjonsfoto: Getty Images)

Kanskje mer overraskende var det forbrukslån som viste seg å være det mest skambelagte låneproduktet. Forskerne peker på at funnet kan ha en sammenheng med moral. Deltakerne i undersøkelsen mente at det å ta opp gjeld til forbruk og fornøyelser er et tegn på dårlig moral og mangel på selvdisiplin. Hele 57 prosent oppga at de synes lån til forbruk er skambelagt.

Kredittkort har høyere rente enn forbrukslån

Forbrukslån brukes ofte som en samlebetegnelse på lån uten sikkerhet. Produkter innen denne kategorien kan for eksempel være «vanlig» forbrukslån, kredittkort, SMS-lån og handlekontoer.

Usikrede lån bør generelt unngås på grunn av den forholdsvis høye renten, men det er også store forskjeller på de ulike typene forbrukslån. Funnene i SIFO-rapporten kan tyde på at befolkningen har lite kunnskap om hva de ulike lånene innebærer. 54 prosent sier de skammer seg over kredittkortlån, mens 70 prosent føler forbrukslån er skamfullt.

Kredittkortgjeld er dyrere og lettere å miste kontroll på enn forbrukslån. Likevel er det forbrukslån de fleste skammer seg mest over. (Illustrasjon: Lånesiden / Canva)

Kredittkort viste seg å ha høyere status enn forbrukslån – til tross for høyere rente og at det er mer risikabelt i bruk. Er man ikke flink til å betale utestående gjeld innen forfall kan man plutselig sitte med flere smålån med høy rente. For mange er det her betalingsproblemene begynner.

I utgangspunktet kan du holde deg flytende ved å kun betale minstebeløpet ved forfall på alle kredittkortene dine. Da har du ikke misligholdt lånene, men det blir svært dyrt i lengden – mange i en slik situasjon kan være i ferd med å bygge seg opp gjeldsproblemer.

Undersøkelsen om nordmenns lånefinansierte forbruk viser at 28 prosent sitter med gjeld fra ett eller flere kredittkort. Det vil si at de enten kun betaler minimumsbeløpet eller en sum mellom dette og det de skylder når regningen kommer. Noen få betaler kanskje ikke noe i det hele tatt.

Forbrukslån-paradokset

Det viser seg at nordmenn skammer seg mer over forbrukslån enn kredittkort og at sistnevnte har høyere status. Poppe, en av forskerne i SIFO-undersøkelsen, mener vi står overfor et forbrukslån-paradoks. Mange opparbeider seg kredittkortgjeld i stedet for å bruke forbrukslån – som tross alt er billigere. Mye av forklaringen ligger antageligvis i egenskapene til de to låneproduktene.

Forskerne ved SIFO kaller fenomenet for forbrukslån-paradokset. (Illustrasjon: Lånesiden / Canva)

Forbrukslån er mer rigid enn kredittkort. Lånet skal betales ned over en avtalt periode med faste terminbeløp. Et kredittkort har mer fleksibel nedbetalingstid, er enkelt å få tak i, brukervennlig og oppleves som trygt. I tillegg har kredittkortene ofte egne fordelsprogrammer, hvor man for eksempel blir tilbudt reiseforsikring eller «cashback» hver gang man drar kortet. Mange i undersøkelsen tror dessuten at forbrukslån både er dyrere og vanskeligere å holde kontroll på enn kredittkort.

– Vi står overfor et forbrukslån-paradoks. Jeg vil ikke anbefale noen å ta opp forbrukslån, men hvis en først skal ta opp usikret kreditt er forbrukslånet det billigste og mest forutsigbare av de usikrede låneproduktene, sier han.

Unngå kredittkortfellen og det å sitte på flere smålån samtidig

Et viktig aspekt du må vite om kredittkortgjeld er dette: Kredittkort har har kun et krav om et minstebeløp betalt inn hver måned. Det er kanskje fristende her og nå å ikke betale mer enn man må, men med en rente på 20-25 prosent er det kostbart å utsette gjelden. Desto lengre tid du bruker på å betale tilbake, desto høyere blir den totale lånekostnaden.

Hvis lar opptrukket kreditt stå ubetalt etter forfallsdatoen, begynner rentene å løpe. Med en rente på 25 prosent og ingen nedbetaling, vil gjelden fordoble seg i løpet av kun tre år. Har du kredittkortgjeld på 50.000 kroner, og bare betaler minstebeløpet, skylder du altså 100.000 kroner etter tre år.

Din personlige økonomi har heller ikke godt av å sitte på flere usikrede lån samtidig. Årsaken til at gjeld bestående av flere mindre beløp fordelt på ulike långivere gir høye lånekostnader er dette: Hver långiver skal ha sine gebyrer, og når du betaler på flere lån samtidig vil gebyrene utgjøre en forholdsvis stor del av betalingen. Resultatet er at den effektive renten ofte blir langt høyere enn den trenger å være.

Se på mulighetene for å refinansiere

Mange nordmenn kan spare penger på å refinansiere dyre smålån og kredittkortgjeld. (Illustrasjonsfoto: Getty Images)

Kjenner du deg igjen i et av tilfellene ovenfor? Da bør du undersøke hvilke muligheter du har for å refinansiere forbruksgjelden din. Refinansiering vil si å erstatte eksisterende gjeld med et nytt lån. Målet er å oppnå bedre lånebetingelser enn på de opprinnelige gjeldspostene, for eksempel lavere rentenivå.

Refinansiering med sikkerhet i bolig

Den billigste refinansieringen får du om du eier egen bolig. I Norge må man som regel ha minimum 15 prosent egenkapital for å eie bolig. Men mange har nedbetalt en del av lånet sitt eller fått verdistigning som følge av økte boligpriser eller oppussing. Er du i denne kategorien har du kanskje muligheten til å låne opp på boligen din.

Hvis du skal bake kredittkortgjeld eller andre smålån inn i boliglånet må du samtidig være oppmerksom på nedbetalingstiden. Når du refinansierer har du muligheten til å få like lang nedbetalingstid som på et vanlig boliglån. Dette bør du prøve å unngå da de totale lånekostnadene kanskje vil øke like mye som det du sparer på lavere rente. Med andre ord bør du prøve å nedbetale den delen av refinansieringslånet som er forbruksgjeld like raskt som du ellers ville ha gjort.  

Refinansiering uten sikkerhet

Eier du ikke egen bolig? Det beste alternativet blir da å refinansiere ved å erstatte din gamle forbruksgjeld med et nytt forbrukslån. Dette kalles ofte refinansiering uten sikkerhet. Renten på forbrukslån er høyere enn på et boliglån, men det kan fortsatt være mye å spare. Det avgjørende er at effektiv rente er lavere på det nye lånet. Refinansierer du flere krav, vil du også slippe unna med å betale bare ett månedsgebyr etter refinansieringen. Husk å holde nedbetalingstiden på det nye refinansieringslånet så kort som privatøkonomien din tillater.

Sammenlign refinansiering og forbrukslån på Lånesiden.no

Lånesiden har vært med på å utarbeide denne artikkelen, og kan beskrives som en forbrukerportal for deg som ønsker informasjon om tjenester og produkter som er relevant for privatøkonomien. På siden deres kan du blant annet sammenligne låneprodukter.

Om du er på utkikk etter forbrukslån, er det viktig å være obs på at dette er et lån uten sikkerhet. Renten er derfor forholdsvis høy for forbrukslån sammenlignet med andre låneprodukter. Lånesiden råder deg derfor til å vurdere andre finansieringsløsninger om mulig.

Når du skal låne penger, finner du mange forskjellige alternativer – ifølge Lånesiden. Les mer om mulighetene dine på https://lånesiden.no/låne-penger/. Du kan for eksempel velge mellom lån både med og uten sikkerhet.

Dersom gunstige låneformer som privatlån eller lån med sikkerhet ikke er et alternativ for deg, er gjerne forbrukslån eneste løsning. Og skal du likevel søke om forbrukslån, vil det alltid lønne seg å velge et lån med gode lånevilkår.

Lånevilkår som renter vil nemlig ha direkte innvirkning på hva lånet vil koste å betjene. Hos https://lånesiden.no/billigste-forbrukslån/ kan du lese mer om hvordan du velger det billigste lånet. Et tips er å se på den effektive renten i de ulike lånetilbudene.

Det er enklest å finne det billigste lånet hvis man tar i bruk en sammenligningstjeneste. Da kan man nemlig få oversikt over hva slags effektiv rente ulike banker kan tilby, på én og samme side. Dette er mer oversiktlig og tidsbesparende enn å sjekke tilbud hos én og én långiver.

Vi minner deg på at det er viktig å sammenligne lån og undersøke rentene også for andre typer lån. Foruten forbrukslån, kan vi nevne populære låneformer som refinansieringslån, kredittlån, billån og MC-lån.

Lær deg hva du bør se etter når du søker lån, og spar penger ved å gjøre kloke økonomiske valg.

Lånesiden.no

Adresse:
Edvard Storms gate 2,
0166, Oslo

Telefon: 97 31 37 37
E-post: [email protected]

Web: lånesiden.no

Referanser

Gjeldsregisteret AS. (2021, 3. november). Samlet usikret gjeld. Hentet fra https://gjeldsregisteret.com/

Haugan, I. (2020, 12. november). Norske husholdninger ligger i verdenstoppen i privat gjeld. Gemini.no. Hentet fra https://gemini.no/

Jakobsen, S.W. & Amundsen, B. (2021, 5. oktober). Nordmenn er et av verdens mest gjeldstyngede folk, og nå går renta opp. Forskere advarer mot at gjeldsproblemer gir folk dårlig psykisk helse. Forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/

Poppe, C., Borgeraas, E. & Bakkeli, N.Z. (2019). Lånefinansiert forbruk i Norge anno 2019. SIFO-rapport nr. 13-2019. https://hdl.handle.net/20.500.12199/2981

Revfem, J. (2021, 23. september). Det går mot en ytterligere renteheving i desember og to rentehevinger til innen ett år, kanskje tre økninger i løpet av 2022. Nettavisen. Hentet fra https://www.nettavisen.no/