Sognenett AS utnytter sin markeddominans

MISNØGD: Bjørn Valvik er misnøgd med tilbodet Sognenett no tilbyr, og svært misnøgd med framgangsmåten.

MISNØGD: Bjørn Valvik er misnøgd med tilbodet Sognenett no tilbyr, og svært misnøgd med framgangsmåten. Foto:

Av
DEL

LesarbrevNorges bank har satt ned styringsrenten. Bankene følger etter og kutter renten på banklån til bolig og forbruk. I enkelte virksomheter aksepterer de tilsatte reduserte lønninger for at bedriftene skal få endene til å møtes. Andre må ut i permisjon med sterkt reduserte inntekter til følge. De som blir verst stilt blir oppsagte og sendt ut i arbeidsløshet. Stor og små bedrifter må trappe ned og til dels innstille virksomheten. For noen er det høyst usikkert om i de i det hele tatt kan komme tilbake når krisen en gang tar slutt.

For å bøte på denne vanskelige situasjonen bidrar fellesskapet med betydelige redningspakker i form av økonomisk hjelp og garantier finansiert av skattebetalerne og statens pensjonsfond. Det må være en forutsetning at bedrifter som mottar denne hjelpen avstår fra å dele ut utbytte og lønnspålegg til aksjonærer og ansatte.

Noen bedrifter har mistet hele inntektsgrunnlaget over natten. Det gjelder for eks. flyselskap, hotell og restauranter, frisører o.lign. Men i andre bransjer er bildet motsatt. Noen går fortsatt godt. Det gjelder bl.a. oppdrettsnæringen, energiselskap og bedrifter innenfor telekommunikasjon.

Sognenett AS er mellom de som i liten grad berøres, men som likevel bl.a. nyter godt av redusert arbeidsgiveravgift. Selskapet trenger ikke støtten, men får den likevel. Kanskje fordi det er vanskelig å finne treffsikre ordninger som differensierer nå når alt må skje så raskt.

Det ultimatum, som tidligere er omtalt i denne avisen, der selskapet tvinger brukerne til å motta en ytelse de ikke har behov for eller har bedt om, er nå kommet til uttrykk ved at mange av oss brukere har fått tilsendt faktura med prisøkning for uønsket hastighet. Den har forfall 08.04.2020, en måned før selskapets sjenerøse oppsigelsesvilkår utløper.

En smule magemål burde vel tilsi at Sognenett AS kunne avventet prisøkningen til etter utløp av oppsigelsesfristen?

Særlig med tanke på at vi alle for tiden er i en situasjon der vi har annet å tenke på enn surfing på nette for å finne alternative løsninger. Men enda viktigere - den økonomiske virkelighet mange er tvunget inn i fordi landet vårt er stengt ned av hensyn til folks liv og helse.

I denne virkelighet er det ekstra ille at selskapets ønske om høyere inntjening til fordel for eierne går foran brukernes adgang til å foreta valg etter behov og økonomisk evne.

Det harmonerer dårlig med dugnadsånden og solidaritetstanken Storting og Regjering har lagt til rette for og oppfordret til. Med få unntak har aktørene i samfunnet vårt vist solidaritet. Slik det for eksempel kom til uttrykk når «Systreningen» ikke lenger var i stand til å holde opp tilbudet, og den tilbakemelding som kom fra medlemmene, referert i Sogn Avis i dag.

Sognenett AS sin holdning og handlemåte står i grell kontrast til frivillige organisasjoner, som sammen med utallige enkeltmennesker, ikke uten risiko tilbyr sine tjenester til hjelp og bistand.

Like lite som Sognenett AS trenger merinntektene (omsetning 2019: vel 43 mil., resultat vel 6 mil) for å sikre videre drift er det eierne forunt å legge til rette for større uttak av utbytte, slik vi var vitne til00 under finanskrisen i 2008. Det er grunn til å påpeke at Sognenett AS sine eiere er i det vesentlige er lokale energiverk med Sognekraft i spissen, hvor igjen BKK har betydelig innflytelse. Ikke akkurat selskap som for tiden bærer de største byrdene.

I Sogn Avis den 21. i denne måned gikk tidligere styreleder i Aurland kabel-TV Frode Bekkestad ut mot Aurland Energiverk, og kritiserte dem for å beskytte Sognenett AS gjennom sin 10% eierandel i selskapet. Ved ikke å slippe Årdalsnett inn på fibernettet blokkerte de for konkurranse til fordel for brukerne, og som ville gitt brukerne et oppgradert tilbud med ulike alternativ for internett, slik vi har etterlyst i Sognenett sitt primærområde. Gjennom sin avtale med energiverket om utleie av infrastrukturen har Sognenett AS og her skaffet seg et faktisk fibermonopol.

«Markedet er åpent og fritt. Hvem som helst kan levere breibandstjenester i de kommunene der Sognenett AS er markedsledende. Vi har intet monopol hverken på fiber eller annen form for kommunikasjonsløsninger». Påstandene er gjentatt flere ganger av talspersoner fra selskapet.

I markedet for mobilt breiband er det konkurranse mellom flere tilbydere. Det er ikke tilfelle på fibernettet. Eksemplet fra Aurland viser det. Enda tydeligere blir det i kommunene Vik, Sogndal, Luster, Balestrand og Lærdal. Her er Sognenett AS operatør og eier av infrastrukturen. Like lite som det er mulig for Årdalsnett å nytte seg av fiberen i Aurland er det praktisk mulig for andre operatører å levere fibertjenester til en konkurransedyktig pris i Sognenett AS sitt nett.

Til tross for at utbyggingen har skjedd med betydelige bidrag fra det offentlige (NKOM -midler) er det eier av infrastrukturen som setter vilkårene, og stenger i praksis for konkurranse til brukernes beste. Det er dette som gir Sognenett AS et faktisk fibermonopol. Det er derfor de kan ta bort valgfriheten og stille brukarene overfor et ultimatum.

Der gjør at jeg for alle praktiske formå er tvunget til å ha et kundeforhold til Sognenett AS dersom jeg fortsatt vil ha levert internett via fibernett på Hermansverk der jeg bor.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Me oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags