Pressens faglege utval uttalar:

Sogn Avis publiserte en artikkel om at eieren av Tørvis Hotell, Erlend Follegg, hadde investert i en ny hytteutbygging. Det ble samtidig opplyst at Follegg hadde kjøpt hotellet av Ola Moe, og at «Moe var og er involvert i ei rekkje konfliktar, og hadde store økonomiske vanskar både som eigar av Tørvis, og gjennom andre hotell han eig», deriblant Mundal Hotell. Moe og Follegg blei beskrevet som venner og partnere. Klager er Ola Moe. Han mener at opplysningene om ham er feil. Det stemmer ikke at han har vært i en rekke konflikter eller har hatt økonomiske vanskeligheter i andre hoteller enn Tørvis Hotell. Det er også feil at han er venn og partner med Erlend Follegg. Klager mener han burde fått muligheten til å imøtegå opplysningene.

Sogn Avis mener å ha dekning for alt. Avisen viser til tidligere artikler der klagers forretninger er omtalt. Videre skriver avisen at det er Follegg som har opplyst at han er venn og partner med klager. Sogn Avis mener opplysningene er «generelle og historiske faktaopplysningar», og ikke beskyldninger eller nye faktaopplysninger som utløste krav om samtidig imøtegåelse overfor klager. Avisen opplyser at klager er tilbudt tilsvar i etterkant av den påklagede publiseringen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14 som sier at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, skal få muligheten til å svare på beskyldningene. Det betyr ikke at alle opplysninger som oppleves rammende, utløser imøtegåelsesretten.

PFU mener Sogn Avis måtte kunne referere til klagers tidligere økonomiske vanskeligheter og konflikter uten at dette utgjorde en sterk beskyldning. Utvalget noterer for øvrig at klager ble tilbudt å kommentere saken da han var i kontakt med redaksjonen etter publisering, i tråd med VVP 4.15, om tilsvarsrett.

Utvalget merker seg at klagers forretninger er omtalt i flere tidligere artikler, både i Sogn Avis og andre medier. Slik PFU ser det, hadde Sogn Avis ut fra denne historikken dekning for å skrive at klager har vært involvert i konflikter og økonomiske vanskeligheter, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde. Utvalget forstår at klager har et annet syn på disse konfliktene og vanskelighetene, og at han reagerer på avisens formuleringer, men PFU påpeker at det skal være et visst rom for spissing og forenkling i journalistikk.

Videre forstår PFU at klager reagerer på at han er omtalt som venn og partner av en mann han selv ikke oppfatter som venn og partner. Utvalget merker seg at også denne mannen har reagert på formuleringen. PFU understreker at pressen skal kontrollere at opplysninger er korrekte og ta forbehold dersom redaksjonen ikke kan fastslå fakta, jf. VVP 3.2. Det er også god presseskikk å rette opplysninger så snart man blir gjort oppmerksom på feil eller upresisheter, jf. VVP 4.13. Imidlertid mener PFU at opplysningen i dette tilfellet ikke var av en rammende karakter, og at en eventuell feil ikke utgjorde et presseetisk brudd.

PFU vil samtidig fremheve at det er god presseskikk å synliggjøre kildegrunnlaget for publikum. I den påklagede artikkelen fastslår avisen opplysninger om klager uten at de er underbygget overfor leserne. Utvalget mener Sogn Avis kunne ha henvist til tidligere artikler eller på annen måte fått frem kildegrunnlaget, men etter en samlet vurdering mener PFU at denne mangelen ikke innebar et presseetisk overtramp.

Sogn Avis har etter en samlet vurdering ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 22. juni 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana