Regjeringa med historisk krisebudsjett – brukar nesten 420 oljemilliardar

REVIDERT: Finansminister Jan Tore Sanner (H) tek godt føre seg av oljefondet i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

REVIDERT: Finansminister Jan Tore Sanner (H) tek godt føre seg av oljefondet i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Foto:

Av

Norsk økonomi står midt i ein krise av historiske proporsjonar, og regjeringa pøsar på med oljepengar for å bøta på skadane. – Heilt naudsynt, meiner ekspertane.

DEL

– Me har ikkje sett dystrare utsikter og meir nedslåande tal for norsk økonomi sidan mellomkrigsåra, poengterer professor Ola H. Grytten etter å ha vurdert regjeringa sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett og prognosane det byggjer på. Grytten er professor i økonomisk historie ved Noregs handelshøgskole.

Krise

– Me må tilbake til 1921, då me hadde ei etterkrigskrise som var veldig stor i Noreg, for å finna ein liknande budsjettimpuls. Det er svært sjeldan at den er så ekspansiv, seier han til NTB.

Mykje meir

Regjeringa vil bruka 174,4 milliardar oljekroner meir enn i fjor og foreslår eit revidert nasjonalbudsjett med eit vekstbidrag til økonomien på 5,1 prosent. Grepet er dermed mykje kraftigare enn dei som vart tatt under finanskrisa, då budsjettimpulsen låg på rundt 3 prosent.

Fleire ledige

Sjølv om ledigheitstoppen truleg er passert, ventar regjeringa at arbeidsløysa skal auke frå 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i heile 2020. Det er den høgste talet sidan 1930-talet.

Smør med oljepengar

Regjeringa ventar eit fall i brutto nasjonalprodukt på 4 prosent i år, og foreslår ein samla oljepengebruk på 419,6 milliardar kroner. Det svarar til 4,2 prosent av oljefondets verdi.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB meiner regjeringa gjer heilt rett i å pøsa på med oljepengar og gå høgt over handlingsregelen på 3 prosent i år.

– Prognosane i revidert nasjonalbudsjett er dramatiske, og det er riktig av regjeringa å bruke store pengar no, meiner ho.

Dystert bilete

– Tala fortel oss at me er inne i ein eksepsjonelt vanskeleg periode for norske økonomi, og prognosane viser eit dystert bilete. Samstundes kunne det vore verre, fordi dette er ikkje blant dei mest negative anslaga, seier Haugland til NTB.

Sanner: Krisa har kosta mykje

Regjeringa har alt brukt 140 milliardar kroner på økonomiske tiltak og 100 milliardar på lånegarantiar. På toppen av dette kjem nye milliardar til kollektivtransport, Avinor, pakkereiseselskapa og kultur, idrett og frivillig innsats i revidert.

I tillegg er 2020-budsjettet svekkja av 60 milliardar i tapte skatte- og avgiftsinntekter og auka utgifter i folketrygda, ifølgje Finansdepartementet.

Forsiktig

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 påpeikar likevel at Statistisk sentralbyrå (SSB) har kome med prognosar som tyder på at fallet kan bli endå brattare enn regjeringa legg til grunn.

Eksempelvis er den ventande arbeidsløysa eit forsiktig anslag samanlikna med prognosane til SSB og andre analysebyrå, poengterer ho.

– Det betyr at nedturen kan bli enda verre enn regjeringa tek høgde for i dette budsjett. Regjeringa kan bli tvungen til å justera dette og kjem med meir pengar og tilleggsløyvingar før året er over, seier ho til NTB.

Kamp om kommunekronene

Om kommunane får nok hjelp til å handtera sine ekstrautgifter under koronapandemien, teiknar til å bli eit av de store stridsområda. Det er monaleg avvik mellom regjeringas anslag for kommunane sitt økonomiske tap som følgje av koronakrisa og anslagene kommunane si interesseorganisasjon KS har kome med.

– Det er altfor tidleg å seia korleis det vil utvikla seg. Men det er naturleg å tru at skatteinntektene blir lågare i 2021 enn det dei var i 2019, seier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.

Regjeringa lovar kommunane mellom 1,6 og 2 milliardar kroner meir å rutta med neste år, trass i at skatteinntektene kan rasa på grunn av koronakrisa, og fastslår at kommunane og fylkeskommunane vil ha ein vekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,4 milliardar kroner i 2021.

Dei frie inntektene til kommunane er samansett av tilskot frå staten og skatteinntekter.


Artikkeltags