SVs tilbakegang i stortingsvalget gikk hardt ut over kvinneandelen i partiets stortingsgruppe. Åtte menn og bare tre kvinner skal representere SV på Stortinget de neste fire årene. Og det er partiet som gikk til valg på likestillingssaker som likelønn og kamp mot ufrivillig deltid.

– Dette er ikke bra. Det er også mot normalt. SV pleier å ha en mye likere representasjon i vår gruppe, sier SVs tidligere kvinnepolitiske leder, Inga Marte Thorkildsen, til Dagsavisen.

Selv berget hun sin plass fra Vestfold på et utjevningsmandat. Flere av SVs andre kvinnelige førstekandidater var ikke like heldige. Lena Jensen i Troms, Kirsti Bergstø i Finnmark, Heidi Grande Røys i Sogn og Fjordane, Heidi Hamadi i Telemark og May Hansen i Østfold mislyktes alle i å kapre en plass på Stortinget.

– Dette er et utslag av et dårlig valg og litt tilfeldigheter knyttet til hvordan utjevningsmandatene slår ut. Men samtidig er det et kraftig signal til oss om at vi må rekruttere kvinner og ha en bevisst holdning til hvilket kjønn som topper listene våre. Vi må få flere kvinner på topp i fylker hvor vi kan komme inn, sier Thorkildsen.

I elleve av fylkene hadde SV en mann øverst på stortingslisten. I de åtte andre fylkene sto en kvinne på topp.

Thorkildsen mener den skjeve kjønnsbalansen i stortingsgruppa må få konsekvenser for hvilke verv de kvinnelige stortingsrepresentantene får.

– Konsekvensen er at jeg ikke kan ta fødselspermisjon, sier gravide Thorkildsen på spøk, før hun fortsetter: - Vi kvinner i gruppa må ta et større ansvar.

– Betyr det også at dere kvinner bør prioriteres i fordeling av viktige verv?

– Ja, det mener jeg bestemt. (ANB)