KRITIKK: I et sunt lokaldemokrati ville de politisk ansvarlige reagert på en helt annen måte enn det den politiske ledelsen i Sogndal kommune har gjort, skriv Arne Jensen. (Arkiv)

- For å få hjelp til å toe sine politisk tilsmussede hender hyrer kommunen en av Norges mest anerkjente medieadvokater

KRONIKK

Sogndal kommunes PFU-klage mot Sogn Avis er alvorlig. For Sogndal kommune.

Publisert 24.12.2017 kl. 11.50. Oppdatert kl. 12.11.

 


I Pressens Faglige Utvalgs (PFU) siste møte i 2017, tirsdag 19. desember, ble Sogn Avis felt for brudd på god presseskikk. Fellelsen skjedde med henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll og gjelder en kommentarartikkel om barnevernet i Sogn, skrevet av ansvarlig redaktør Jan Inge Fardal og publisert 28. desember 2016 hvor han blant annet kommenterte en rapport om avvik ved barnevernet i Sogn. Artikkelen hadde tittelen «Skyhøge avvik i ein nasjonal samanheng». PFU mente dette var «en opplysning som.avisen burde kontrollert bedre.»


 


Så er vel dette en stor seier for Sogndal kommune og Sogn barnevern? Overhodet ikke. Derimot er det en anskueliggjøring av arroganse, feilvurderinger og hemningsløs bruk av skattepenger for å forsøke å redde sitt eget omdømme. Det er ikke vakkert. De som står igjen med noe ære i behold er Sogn Avis, som har avdekket store mangler i det lokale barnevernet, og dermed mangler i det offentlige apparatets evne til å ta vare på de svakeste blant oss.

FORFATTAR: Av Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening

 


Sogndal kommune hadde klaget inn ytterligere to saker fra Sogn Avis' omfattende dekning av de uholdbare forholdene i Sogn barnevern, hvor det åpenbart har sviktet på flere nivåer - også det politiske. Klagepunktene gjaldt «saklighet og omtanke», «dekning for titler» og mangel på «samtidig imøtegåelse». Ikke på noen av disse punktene fikk kommunen medhold. Tvert imot ga PFU Sogn Avis ros for avisens journalistiske arbeid.


 


Tilbake står altså redaktørens kommentarartikkel. Redaktør Jan Inge Fardal innrømmet i sitt tilsvar at han «sammenligner epler og pærer», hvilket jo er alvorlig i Sogn, men at feilen bygger på at det aldri er gjennomført en lignende granskning og at det man sammenlignet med ikke var helt sammenlignbart. Det burde - og kunne - han sjekket grundigere. Når det ikke skjedde, så ikke PFU noen annen mulighet enn å felle avisen for manglende opplysningskontroll. Det var som ventet.


 


Spørsmålet som melder seg er følgende: Hvorfor lot Sogndal kommune det gå seks måneder fra kommentarartikkelen stod på trykk før man gjorde oppmerksomme på at en viktig premiss for deler av den var feil? Hvorfor tok ikke ordfører eller rådmann en telefon eller sendte en epost til ansvarlig redaktør Jan Inge Fardal for å si fra om feilen, slik at den kunne bli rettet opp? Alternativt: Hvorfor sendte man ikke et innlegg og gjorde rede for Sogndal kommunes syn på saken? I stedet lar kommuneledelsen det gå et halvt år, og så klager man saken inn for PFU. 


 


Ingenting tyder på at kommuneledelsen var interessert i at leserne av Sogn Avis skulle få korrigert de opplysningene kommunen mener var så feilaktige. Det viktigste for den politiske ledelsen i Sogndal kommune var åpenbart å få felt avisen i PFU, fordi hele dekningen av deres håndtering av barnevernet var fryktelig plagsom. Hevnens time var kommet. 


 


For å få hjelp til å toe sine politisk tilsmussede hender hyrer kommunen en av Norges mest anerkjente medieadvokater. De bruker 100.000 kroner av skattebetalernes penger for å få skrevet en klage til PFU, og dermed få slått fast noe som de kunne fått slått fast helt gratis i desember 2016, eller når som helst senere: Det var en feilaktig premiss for kommentarartikkelen 28. desember. I stedet lukker de øyne og ører, sitter musestille og venter på å få kaste 100.000 skattekroner ut av vinduet. Etter mitt syn var det hele veien nokså klart at det ikke ville bli fellelse verken for tittelbruk eller anonyme kilder. Når det gjelder kommentarartikkelen, så hører det med til historien at både i slutten av juni og i august 2017 var redaktøren, i møte med kommunen, villig til å ta inn en korrigering. Det avviste kommunen. Her skulle det ikke primært korrigeres, her skulle det hevnes.


 


For øvrig er det et interessant spørsmål når en kommune som sådan kan anses å være krenket. PFU - og alle vi andre - har akseptert at offentlige instanser og etater har krav på samtidig imøtegåelse når det fremmes alvorlige beskyldninger av faktisk karakter. Men er det virkelig slik at enhver offentlig etat, også der hvor kritikken ikke kan knyttes til identifiserbare personer, skal anses som en part med samme rettigheter?  Satt på spissen: Skal staten Norge ha anledning til samtidig imøtegåelse av enhver beskyldning av faktisk art vedrørende statens innvandringspolitikk? I tilfelle Sogn Avis klaget Sogndal kommune også på vegne av en barnevernsleder. Det er jo greit. Men er det Sogndal kommune som for øvrig er «krenket», eller er det strengt tatt ordføreren som er krenket, fordi han er politisk avkledd? Hvem har bestemt at saken skal klages inn til PFU? Hvem har bestemt at det skal hyres på en advokat til et sekssifret beløp av skattebetalernes penger? Her bør det være nok av spørsmål å stille for innbyggere og opposisjon i Sogndal kommune.


 


Når de først er i gang med å spørre, bør de forresten også spørre om på hvilken måte ledelsen i Sogndal kommune har tenkt å formidle innholdet i den rapporten om barnevernet som kommunestyret har bestilt, men som kommunestyret ikke får se.


Til syvende og sist handler denne saken om tre ting:


1. Politikere som ikke klarte å holde orden på det barnevernet de hadde ansvaret for.


2. Barna det gikk ut over. 


3. Ubehageligheten ved at lokalavisen påpekte svikten.


I et sunt lokaldemokrati ville de politisk ansvarlige reagert på en helt annen måte enn det den politiske ledelsen i Sogndal kommune har gjort. Det bør bekymre folk i Sogndal.


Siste saker Gå til framsida