Verdens første og største studie av vold mot barn ble lagt fram for FN 11. oktober 2006. 133 land i verden, deriblant Norge, har vært med, og studien viser at vold mot barn skjer i alle deler av verden, i alle kulturer og i alle sosiale lag. Barn over hele verden ber om at voksne nå tar ansvar for å hjelpe til at volden opphører og at barn som er rammet av vold får hjelp og støtte.

Vold i familien er den mest tabubelagte vold som barn utsettes for. Det er fysisk og psykisk vold utført av personer som står barnet nært. Barn er både ofre for direkte voldshandlinger, og de er ofte vitne til vold i familien, oftest mot barnets mor. I begge tilfellene er barn å betrakte som voldsofre. Å være vitne til mishandling kan i verste fall føre til hjerneskader hos barnet. Dette må derfor tas på langt større alvor enn hva som hittil har vært tilfelle.

I Norge har vi en lovgivning som gir barn et vern mot vold. Vi er også ett av få land i verden som har et lovforbud mot å slå barn som en del av oppdragelsen. Likevel er det velkjent at voldshandlinger mot barn finner sted. SV vil ha en offensiv for å forebygge, avdekke og bekjempe denne volden.

Vi har ikke i Norge ny forskning som forteller hvor stort omfang seksuelle overgrep og annen vold mot barn har. Barne- og likestillingsdepartementet har på bakgrunn av initiativ fra SV satt i gang en omfangsundersøkelse som vil bli ferdig høsten 2007. Denne vil kartlegge seksuelle overgrep og vold mot barn på landsbasis. På bakgrunn av forslag fra bl.a. Inga Marte Thorkildsen vil det nå etableres pilotprosjekter med Barnas Hus i Norge. Disse vil tilby all hjelp på ett sted til barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep. Dette viser at det går framover, om enn altfor langsomt.

Vold mot barn er sterkt privatisert, tabubelagt og ubehagelig å snakke om. Det er et paradoks siden dette er gjentagelsesvold, det vil si at barn ofte utsettes for gjentatte voldshandlinger. For barn er det vanskelig å søke hjelp og fortelle om det som skjer bak lukkede dører. Barna er svært lojale mot sin familie og er heller ikke alltid klar over at det de utsettes for er straffbart og et brudd på deres rettigheter. Det er derfor fryktelig viktig å snakke om denne volden, og om hvilke rettigheter barn har.

I Oslo har Marianne Borgen fra SV fått flertall for flere viktige forslag, mot Frps og delvis Høyre sine stemmer. SV i Sogn og Fjordane vil følge opp disse forslagene, fordi det er viktig å sette vold mot barn på dagsorden også i dette fylket. Vi vil, dels på fylkesplan og dels i kommunene, foreslå følgende:

1. at det tas inititativ til et forsknings-/utredningsprosjekt på fylkesplan som kan gi informasjon om i hvilket omfang barn utsettes for vold i familien og hvilken type vold barn utsettes for.

2. at det med utgangspunkt i FN-studien (UN-violence study on children) tas initiativ til konsultasjoner med barn og unge basert på deres erfaringer med vold i hjemmet. Målet skal være å fremskaffe kunnskap om hvordan barn opplever å være vitne til og/eller direkte ofre for vold i familien, og hva som skal til for å komme ut av voldelige situasjoner.

3. at kunnskap og kompetanse om seksuelle overgrep og vold mot barn og unge skal kartlegges blant de som er ansatt av eller jobber for fylket (kommunene), og som gjennom arbeidet er i direkte kontakt med barn og unge. På bakgrunn av kartleggingen må det utarbeides en konkret plan for rekruttering, opplæring og kompetansehevende tiltak.

4. at det utarbeides handlingsplaner med konkrete sett av virkemidler som sikrer hjelp og støtte til barn utsatt for vold og overgrep av nære voksne.

SV pleier å si at en god barndom varer hele livet. En vond barndom kan på samme måte gjøre varig skade. En særlig tøff barndom kan gi 30 til 50 ganger større risiko for hjertetrøbbel, rusmisbruk, depresjon og selvmord i voksen alder. Det viser den store ACE-studien, der nær 18.000 amerikanske kvinner og menn er med. La oss ta denne kunnskapen på alvor og begynne å handle nå!